Sprut!

Jeg er for streng.

Å tilgi i øyeblikket. Tilgi meg selv. Det er lettere å tilgi de jeg ikke forventer så mye av, men faen ta, hvordan kan jeg devaluere meg selv med en hånd og kreve verden på et sølvfat med den andre? Jeg hater heltene mine når de ikke svarer opp til min forventning. Selv om de aldri har blitt konfrontert med den, selv om de aldri har lovet meg noe. Jeg tolker dem til å love meg noe, og blir rasende når de går en annen vei enn hva jeg vil. Meta. For jeg tolker dem til å gå en annen vei enn det jeg vil, jeg VET jo ikke hvor de går, jeg vet jo ikke engang OM de går, eller om de ER. Jeg er for streng.

Uansett. Jeg blir frisk på en side, og samtidig tilsvarende syk på den andre. Etter at jeg lærte meg å ta ned den muren, skalpere vekk huden, gjør jo alt satans vondt, og jeg tåler ikke noe lengre. Jeg klarer ikke folk, så derfor går jeg ikke ut, jeg vil helst om jeg kan velge være i en fremmed verden langt vekk fra denne og helt alene i min egen boble, men ikke uten opplevelser, for jeg kjeder meg lett.

Når mitt høyeste ønske er solbriller som kan gjøre meg usynlig. Eller gjøre meg til en annen som ingen kan se, selv om de kan se, altså, den personen foran deg i køa på butikken som du ikke kunne husket et ansiktstrekk på om du fikk en million for det, og det like i det du går ut døra fra sjappa. Så så så burde jeg jo skjønne at jeg ikke har det bra, og ta forholdsregler. Passe på meg selv. Si sorry nå kan jeg ikke fordi jeg har au her, beklager men neida. Jeg blir skuffa over meg selv, og bygger meg et kaketårn av dårlig samvittighet å fråtse i.

Det føles for jævli å ha redsel for å gå til postkassa i frykt for at noen skal snakke med meg og se meg inn i øynene, jeg har vondt i magen og lyst til å kaste opp, og jeg må holde handa på Cas som om jeg skulle vært en dustete forsømt femåring med sosial angst og redsel for verden. Det blir verre, selv om jeg nekter, for etter planen skulle jeg vært friskere nå. Og det er kun min feil at det ikke går etter planen.

P.S. Diabolsk nok er de jeg klarer å si ifra til, de jeg ofrer på alteret av egen velvære, de som fortjener mest av meg. Faen ta.

Filed under: The usual?
5 Comments

Fordi jeg gleder meg lager jeg små kortfilmer i hodet mitt

hvor jeg rir på tur i skogen, med solskinn som renner ned trestammene, med spissmus som løper over stien for å unngå hestehovene, med Rupert som snuser på alt det rene vårnye, vi skritter ut i et tjern, og han graver med foten i vannet, spruter og plasker, det er varmt, jeg har brettet opp buksa og rir barbak, alle mennesker er borte, fuglekvitter er den eneste musikken jeg trenger.

hvor vi er ute og sykler til sent på kveld, midt på natt, tidlig på morra, er slitne og puster i bakken på gress som enda er varmt av dag, selv om det er mørkt og loddent, alle lyder høres bedre selv om de er langt unna, vi har syklet hele dagen, men i halvmørket, i lyset fra en lyktestolpe setter du et triks du ikke trodde du kunne, og jeg blir stolt og glad og kysser deg og så drar vi hjem for å pakke piknikkurv og går opp i marka for å sove dagen der.

hvor vi slenger hele familien inn i bilen og kjører langt avgårde uten å helt vite hvor vi skal, bare retningen, og kjører og stopper for å spise is, og kjører videre og kommer fram til et sted vi vil bli litt i skumringa, slenger opp et telt på en campingplass, ser oss litt rundt, legger oss tidlig, trøtt, og står opp når sola bruker teltduken til å lage bakerovn, så går vi en tur langs en grusvei på morgenen og oppdager stedet på nytt, for det er et helt annet sted enn det så ut til å være når vi stoppet, og vi kjøper utenlandsk is og klager litt over norge som er så kjedelig, og fryder oss over at det er mulig å oppleve noe helt annet så lenge man har bil og bensin og litt tid,

og minnet om slike sommerdager varmer meg innenfra når det blåser minusgrader snøføyk utenfor døra.

Ikke lenge igjen nå.

Filed under: The usual?
4 Comments

Filed under: The usual?
3 Comments

Filed under: The usual?
1 Comment

Gus sier (15:23):
hvorfor skriver jeg ikke lengre?
skrivde jeg meg tom?
Humle sier (15:24):
lykke er ikke noe å skrive
lykke er noe man lever
Humle sier (15:25):
man kaster ikke bort tiden på å tenke på det eller analysere eller ordlegge seg om det. det er noe mellom deg og elsk, og du trenger ikke bruke tid på å forklare,for alle ser det

Og hun har så rett så rett. Men jeg vil jeg føler ut jeg skulle laget plakater og hengt opp over hele byen som fortalte om de små tingene jeg blir så glad for. De små tingene som river meg opp også. For alt er ikke bare bra. Ikke inni. Ikke uavhengig av det utenpå. Det er enda ting som sårer og skitner til og bygger murer. Jeg kan ikke male en rett strek av lykke når det går skjeve streker av ulykke sammen med lykkestreken, jøsses jesus, så vanskelig det er å fortelle om det.
Jeg har mye mer polstring i selveste huden til å tåle å stå mer naken enn jeg noensinne gjorde, og så ironisk nok får jeg ikke til å ta de fine fingeravtrykkene. Jeg vil vise fram. Men det går ikke. Puslebitene av sommerfugler med barberbladvinger, sprettballen som havnet bak kjøleskapet, lykken er en ledig galge og REDRUM REDRUM, de vil ikke passe samme lengre. Jeg tenker ikke bilder. Og det er ok, såklart, men noe mangler på godt eller vondt. Jeg tror jeg må lete litt etter det, og jeg er mer redd for å ikke finne noe enn for å finne noe jeg ikke liker.

Filed under: The usual?
3 Comments

Noen sitter og spiller, noen har, need for speed, og billyd motorbrumming gummiskrensing kiler meg akkurat passe ubehagelig i øret, dog ikke så ubehagelig som jeg kan huske at sirissene var. Jeg tenker litt ut fra sofaen, jeg drømmer litt og dømmer litt, og alt i alt er ikke helvete så varmt som jeg kan huske.
Still, (det finnes ikke noe bra ord som kan erstatte det, så): jeg kjenner litt helvete, helvete light, kanskje noen vil kalle det himmel, men her mistet du kuleisen din i sanden, så den smaker enda banan og jordbær, bare om du tygger så knaser sanden mellom tenna, og det ble bare dritt. Dgritt alt sammen.

Drømmer og dømmer og lar meg dømme til det sedvanlige Å være fornøyd. Å være tilfredsstilt. Å ikke sitte inne i en naken mørk kald celle på guantanamo bay. Å ha kakao og sjokolade og oliven og fetaost og masse lasagne i magen. Å ha en venn som lagde den lasagnen. Å tross alt ha verdens beste kjærste. Å ikke ha et barn med en israelsk granatsplint i hjernen. Å ha fine varme pusekatter som enda er i sin beste alder noen år til. Å ha en PS2 og en teve som i samarbeid med nevnte verdens beste kjæreste kan spy ut Carbon-lyder og jahaha.

Jeg klager ikke.

Og jeg klarer ikke helt å skrive når noen stopper spilling for å gi meg oppmerksomhet over skulderen min, når noen må kommentere at jeg skriver megish, at meg-ISH er ganske så bra iallefall ganske så spesielt, men hey Cas, du leser ikke så mye, så egentlig vet du det ikke.

Jeg er dustemikkelpipelort og glemte at det handler aldri om hvem og hva du sammenligner deg med, ja, han har rett igjen igjen, la meg bare komme til poenget før kyss:

Det handler aldri om hva. Eller hvem. du sammenligner med.
Det som er viktig er hvordan du har det med hva de du elsker ser i deg. Og det inkluderer deg selv.

Godnatt verden blir avslutningen på det som skulle begynt med Hello World.

Filed under: The usual?
2 Comments

Filed under: The usual?
2 Comments

Og så tenker jeg på ting. Som gjør at jeg poster et gammelt bilde. Jeg er forandret, og det er bra.

Filed under: The usual?
6 Comments

I VG i dag har de slengt opp et par saker som får meg til å sitte med klump i magen. Dyster klump.
Bjørn har angrepet jegere i Sverige. Ulv har drept rådyr på Rudskogen. Grusomme greier, eller?

Jeg kan først og fremst relatere til de to idiotene av den art som kan skryte av planetens største og mest utviklede hjerne, ladde gevær, bikkje, og forhåpentligvis en god del erfaring med naturen siden de tross alt er ute for å skyte elg. Stakkars dem som blir rent ned og tygd på av et dyr som er større og sterkere enn dem. De slapp så vidt unna med livet, på tross av alle ovennevnte fordeler.

Hva var det Darwin lærte oss? Den sterkestes rett, derfor lever ikke denne bjørnen lengre. Det ble sporenstraks sendt ut en eksekusjonspelotong etter den, og den ble avlivet av barmhjertige oss (mennesker), uten lov, uten dom, uten forsvar, uten mulighet til å tale sin sak. For vi er sterkest, og kan derfor gjøre det vi mener er best.

Menneske: Jeg mener du er dum om du tror noe annet enn at denne bjørnen gjorde det DEN syntes var best. Den følte seg truet, og den forsvarte seg. Og slik vi holder på er det rart at ikke mennesker blir angrepet, og utryddet, av dyra på kloden, i rent forsvar.
Forestill deg en bjørnestamme med samme kommunikasjonsmiddel som mennesker har. Samme evne til rasjonell tanke. Og kanskje samme mulighet til å utvikle våpen, gå på jakt, og forsvare seg som vi har. Hvor lenge tror du vi hadde fått være i fred før de fant det best å utrydde oss med hensyn til seg selv? Av hensyn til hele resten av planeten? Ikke lenge. Vi er et ganske alvorlig innhugg på en klode med ellers god mulighet for å være i perfekt balanse.

Jeg må fortsette denne klaginga med saken om ulven som har drept et rådyr på Rudskogen. Det aller første som slo meg når jeg leste det var: Hva så? Hva så om ulven gjør det ulven må gjøre for å overleve, altså jakte og drepe vilt? Ikke skal den få drepe sauer, for de er det VI som har førsteretten på å drepe. Og ikke skal den få drepe Guds frie rådyr heller? Men jeg tenker meg at problemet her ligger i at det var for nært folk. Og Kjell Thore Kirkeng uttaler seg om at: - Det er ikke noe trivelig å vite at det er ulv i området her. Det er små barn som leker og går til skolebussen like ved. Men det må vel kanskje skje noe før noen gjør noe med det.

Jøss. Om man bruker 10 minutter til å lese om ulv og dens interaksjon med mennesker så ser man raskt at ulvedrepte (hurra for VGs bidrag til norsk ordforråd) mennesker finnes det ikke mange av i historien. Om han er bekymret for barna i området bør han kanskje heller se på biltrafikken, det er ganske mange hundre som dør i bilulykker i Norge hvert år. Eller kanskje nærmere saken, hunder som biter. Der har du noen tall du kan plage deg over, herr Kirkeng.

En nyhet må selvfølgelig melkes til det ytterste, og i samme avis kan du lese en uttalelse fra “Skihelten” Gjermund Eggen: - Dette er totalt tragisk. Dessverre er det eneste som overrasker meg, at det ikke har skjedd før. Med dagens rovdyrpolitikk i Norge, er det ingen tvil om at dette vil skje også hos oss.
Han mener at vi skal ha bjørn i Norge, men at bestanden må være drastisk lavere enn det myndighetene vil ha.
Dagens rovdyrpolitikk? Tilnærmet total utryddelse er ikke bra nok? Hva må til før du kan slappe av? I følge Wikipedia er det mellom 25 og 75 bjørner i Norge. I Sverige ble det i 2004 anslått å være 1635-2840 dyr.

Det er også en stor psykisk belastning å aldri vite hva som skjer med saueflokken, sier Eggen. Stakkars Eggen. Vet du grunnen til at du ikke gjeter sauene dine? Fordi vi har så godt som utryddet de norske rovdyrene som kunne vært en trussel - DET er grunnen. Før man gikk så drastisk inn på bestandene av rovdyr var det helt vanlig å følge sauene sine på beite. Og om vi skal blande litt logikk inn i denne saken, så kan jeg ikke skjønne noe annet enn at det burde være en forbanna selvfølge at du passer på sauene dine sjøl. Så det så.
Men du drar kanskje på tur i ødemarka i Afrika og forventer å få være i fred for rovdyr og slanger, edderkopper og annet giftig kryp? Klart, du er jo menneske, de har med å passe seg for deg!

Jeg skjønner ikke hvorfor vi må være så dumme. Som art. Hvorfor vi må krige, mot hverandre, mot dyra vi spiser, mot dyra som spiser dyra vi spiser. Uansett hva det er så må vi lage en helvetes krig. Og jeg skjønner ikke hvorfor, eller hvordan, vi har overlevd så lenge vi har, så ufattelig dumme som vi er. Men hey, vi er jo best, vi har gevær og walkie talkie og kan stort sett hamle opp med det aller meste. Bare ikke bakterier og virus og kakkerlakker og edderkopper og ørn og ulv og katter og hunder og kyr og og og… Goooo menneske! Fuck off.

Filed under: The usual?
2 Comments

Jeg nyser, og du renner ned over glasset i fine støvkorn av spytt, nei pspytt, og snørr, og du vet jeg er ikke verdens sterkeste verdenssterkestemann, jeg er kanskje på tredje eller fjerde plass, jeg mener fjerneplass, og herfra kan jeg bare såvidt skimte lyset ut av glugga i den lille hytta på bakketoppen denne kalde vinternatten, det holder ikke for å varme meg i snøstormen, og det er vel helt uvesentlig om det er jeg som har gått ut, for det finnes ingen fri vilje her, så ta for faen og fane å slå opp den helvetes døra di, neida, jada, klart det blir kaldt i stua med is på teppet og herregud, men jeg står tross alt ute i natta med snø til livet, i bare den aller tynneste sommerkjolen jeg har, og det er sikkert ingens feil, du er sikkert ingens, ihvertfall tar du aldri feil, men husk at du ikke lengre kan gå ut i elva uten at jeg også blir våt, og jeg kan ikke alltid skjønne alt på forhånd hvor vi skal gå og selv om det stort sett er jeg som bærer når vi kommer til myra på andre sida så betyr ikke det at det er min jobb for alltid, eller at dine føtter ser bedre ut når de er rene, men jeg glemmer å huske hvem som bærer og hvem som blir våt på bena og det er vel ikke verre enn å være litt mer på knærne i gjørma når jeg står høyest på min pidestall som egentlig bare snur alt sammen på hodet, det har du vel lært deg nå?, om du bærer, jeg blir våt på bena, du retter nakken og stanger i vei, og jeg drukner under deg, er alt i samme elv, og aldri samme vann to ganger. For alltid elsk uansett, det ville vært uaktuellt om jeg ikke satte livet hjertet roen søvnen senga og litt til på spill for deg.

Filed under: The usual?
1 Comment

Filed under: The usual?
3 Comments

Med mine fineste. Til mine puser som jeg kjenner: Hvis du vil se bilder, så spør, de er på en hemmelig plass :P

Filed under: The usual?
1 Comment

Husk at jeg aldri fikk bekreftelse på mine følelser
og mine behov

Og når det rives løs en flik av meg som slynges med en veldig kraft utover, og når jeg prøver å holde den igjen, men glipper taket. Da er det ikke lengre mulig å stå der, og se på skadene, det klarer jeg ikke, jeg kan ikke stå i denne vulkanen.
For det er alltid noe som knuses, noen som får den i nesen, som begynner å hyle og skrike, og jeg klarer ikke mer bråk nå, værsåsnill. Jeg vil ha litt ro. Jeg trenger litt fred, litt FRED. Litt våpenhvile, litt forståelse og littegranne komprimisløs kjærlighet. Litte granne Gunhild-vi-elsker-deg-uansett-UANSETT-uansett..

Men det er alltid en grunn, det er aldri bra nok og jeg måtte alltid klare og gjøre og stå på og være tøff og ihvertfall ikke klage. Du føler deg så mye bedre om du bare gjør det som er rett, og en treningstur gjør underverker på kropp og sjel. Faste er bra, vis at du kontrollerer omgivelsene med å selv velge når du vil tisse, hold deg en hel dag det er bra, de liker at du kontrollerer deg selv, de liker tydeligvis at du gjør det motsatte av hva du faktisk har lyst til, gjør det du ikke liker, spis det du ikke liker, gå når du er trett, og sov når du er våken, da blir det jubel og glede, merker du det?

Jeg klarer dessverre ikke tilgi enda, men jeg har kommet så langt at jeg føler synd på den trefirefemwhateveråringen som aldri bare kunne legge seg ned og slappe av, som fikk slippe, som fikk føle det hun følte og like det hun likte, og bli sett for det hun VAR og vi ser du trenger det lille venn, det går helt greit manglet rett og slett, for her var det enhver mann for seg selv, og livet er hardt, og du må bli litt mer tykkhudet for at det rett og slett skal gå bra å vokse opp i denne jævla verdenen som er uforutsigbar, som fryser en ut, som det plutselig regner bomber ned fra himmelen på, eller lillebror, så blind er Gud, dør av noe som fikk han til å gråte i åresvis, det er fortvilende, vi lever i helvete, og vet du.

Det var ikke det at jeg ble satt på plass med en knyttneve her og der. Og jeg ser at ingenting kommer fra dem, det kommer gjennom dem. Men NÅ og her.
Så slynges altså dette ukontrollerte ut fra meg, la oss kalle det angst, eller kjærlighet, tretthet, eller glede, eller sex sult kulde ensomhet kreativitet (fatter du?) det kommer ut fordi det må og jeg føler at det knuser meg. På vei ut river det opp et skall av perfekthet jeg har jobbet hardt for, og dette skallet er det eneste som skåner meg fra lavaregn og som holder meg sammen. Holder kontroll på følelsene som MÅ HOLDES NEDE, for de er ikke ekte, og “det er den jævla ungen som har gjort det, og vi vet du lyver, og det der kan du virkelig ikke mene” svir meg under bena, og det straffer seg å stå opp for seg selv, så det er best å la være så lenge at du glemmer hvem det var du skulle stå opp for, og om dette går ut over Ravn på samme måte, så har jeg bare fullført den helvetes sirkelen og faen ta meg.

Jeg kan ikke be om hjelp, for hver gang dette kommer ut må jeg gjemme meg.
Og av samme grunn kan jeg ikke så lett si at jeg ikke fikser, for jeg må gjemme meg fra det “det” treffer, jeg må late som om det ikke kom fra meg, jeg må dekke over hullet der det kom ut, og alt dette koster meg mer krefter enn jeg har.

Skjønner du?

Filed under: The usual?
2 Comments

Ikke faen om mørket og varmen og lyden av pusten din klarer å lulle meg i søvn i kveld
Ikke så jævli funny heller hvordan alt kan være så perfekt, men allikevel ikke stemme i hodet mitt
stemme nok til at jeg slapper av
på ekte
Gjøre meg så rolig at jeg kan lukke øynene og bare sove
bare puste dypt uten å tenke uten å kjenne etter
Neida
Jeg må se på veien med et halvt øye
Og jeg er sliten av å stadig holde det jævla lyset høyt over hodet mitt
Men det trøster meg å vite at du, by now, vet at det ikke er din feil
og heller ikke min.

Filed under: The usual?
5 Comments

En nedteller piper i bakhodet mitt
jeg vet tiden renner fra hendene mine
Jeg har lenge vært redd for dette
sitte i baksetet med bind for øynene
men det har aldri før hjulpet å sloss
eller rope
eller trygle om nåde
Så jeg får ta det som en mann
jeg må lære denne gang

Filed under: The usual?
2 Comments

Jeg var så dum og mistet hele content-mappa mi uten å sjekke om backupen min var fullstendig. Så etter litt kløing i hodet, og leting på pesen min, har jeg funnet det fornuftig å be om hjelp fra dere. Om dere leser en eldre post, og den tydeligvis skulle hatt et bilde, men mangler dette, vennligst kommenter og si ifra.
Jatakk. Smask.

Filed under: The usual?
1 Comment

..har jeg hatt verdens beste kjærste i ett år.

Filed under: The usual?
2 Comments

Hvorfor har jeg ingenting å skrive lengre?
Jeg savner gamledager, når jeg kunne uttrykke meg skriftlig, her
med svar og spørsmål og kommentarer
Det var fint, jeg leser avogtil gjennom alt sammen
elsker masse av det
kommentarer fra mennesker jeg aldri har møtt
og fra dem jeg møter altfor sjeldent.
Jeg kjenner ikke helt igjen de følelsene som noen dager red meg
med spikersporer
Men jeg vet de var mine
Og så er alt ikke så veldig nøye lengre
men jeg savner det. Jeg gjør det.
Jeg tror fuglene spiste opp smulene jeg smuldret ut på stien bak meg.

Filed under: The usual?
3 Comments

Skummer rundt på nettet etter info om copyright og piratvirksomhet for å se om det har skjedd noe nytt. Det er interessant å lese at Unge Venstre nå vil tillate nedlasting av musikk, men revolusjonerende er det ikke. I Canada har det lenge vært lov til å både laste ned og spre kopiert musikk, så lenge pengebytte ikke er en del av prosessen. Jeg personlig er helt naturlig totalt imot copyrightlover som hindrer hvemsomhelst å spre hvasomhelst digitalt, så lenge man ikke tjener penger på det. Jeg satt på Topp20 uke etter uke og irriterte meg grønn over en liste som ikke speilet folks faktiske musikksmak, fordi den kun tok hensyn til den promillen som betalte for singlene sine. Selv de straiteste jeg kjenner laster ned musikk, ingen føler de begår en kriminell handling, ingen pirater ser på nedlastingen sin som stjeling. Nedlasting, kopiering av noe digitalt, er ikke stjeling.
Men det jeg mest vil kommentere med dette innlegget er egentlig politikken i det. Når partier går til valg på slike ting som er folkets naturlige protest mot urettferdige lover, er ikke det litt merkelig? For partiene skal representere folket. Og folket er alle imot disse lovene. Så burde de vel heller aldri ha blitt vedtatt? Skulle det ikke vært totalt overflødig å gå til valg på en slik selvfølgelighet?
Om politikerne bestemte at luft skulle koste penger, og så etterpå gikk til valg på at de skulle fjerne avgiften… Jeg håper folk tenker seg om to ganger før de roser venstre opp i skyene her. De gjør ikke noe ekstraordinært. De er ikke forkjempere for dine rettigheter på en modig og kontroversiell måte (Takk Shabana). De bare gjør akkurat det politikere skal gjøre: Representerer folket.

Filed under: The usual?
10 Comments

Den jævla menisken røk igjen. Våkna opp lørdagsmorran med låst kne, måtte bæres pent ut i bilen.
Legevakta > Akutten > Sykehusseng > Morfin > Narkose > Amputert menisk > Kjedelige timer i ørska > Aud og Cas og Fri Flyt på sengekanten > Hjem til grillparty.
Heldigvis har Cas menisk nok for oss begge,
herlige Cas,
derfor lider jeg ingen direkte nød. Litt nød, men ikke mer enn nødvendig.
Får ikke sykle på noen uker da. Så jeg tvinger Anki til å se dårlige filmer med meg istedenfor.
Herlighet.
Herlige Anki.

Filed under: The usual?
2 Comments